MORGENGRY - Sarah Jio

Denne boken likte jeg ikke. Men allikevel leste jeg den ferdig. Jeg håper jo alltid at det skal skje noe i handlingen som gjør at jeg blir grepet og begeistret. Men det skjedde aldri her.

Det eneste som var positive med boken er at jeg nok kommer til å se kosefilmen Søvnløs i Seattle om igjen ganske snart.
(Hvis du søker på Lake Union i Google Maps ser du fint husbåtene ovenfra. Det er MANGE rundt bredden av lake'en.)

Handlingen foregår i husbåtsamfunnet i Seattle både i nåtid og for 50 år siden. Det fortelles to parallelle historier. Vi måter Penny som gifter seg med en eldre kunstner. Egoistisk fyr. Men Penny forsvinner plutselig en kveld. For 50 år siden.

Så måter vi Ada i nåtid som har mistet mannen og datteren i en ulykke. Hun tar fri fra jobben for å bo på en husbåt en stund. (Hva slags NAV-ordning var hun på? Pengespørsmål var aldri inne i bildet her. Så lett er det jo ikke å stikke av fra alt. verken her eller der.)

Dette er for meg en bok med grøss, gru, elendighet, sorg, tap, depresjon, ensomhet, svik og savn. Ikke spesielt koselig.
Jeg synes forfatteren har kokt ihop en historie som liksom har blitt til underveis, med merkelige idéer og innfall. Den er ikke troverdig. Den har en slags happy ending. Jeg synes det var en utrolig søkt slutt på storyen. Huff. Les noe annet.

SJU DAGER I SEPTEMBER - Jørgen Gunnerud

Dette er nok boken for folk som er veldig interessert i 2. verdenskrig. 
Jeg er det, og likte den ganske godt.

Den bygger på virkelige hendelser og personer. Tyske fly er på vei til Finnmark for å bombe konvoier på vei til Murmansk. Vi blir kjent med mannskapet på ett av flyene, og følger dem på veien opp igjennom Europa og helt til toppen av verden i Finnmark.

Samtidig følger vi mannskapet på en liten fiskebåt på Finnmarkskysten, og personene i deres familie og omgangskrets.

Den tredje parten i denne historien er en student fra Oslo, Kristian Kolseth, som er nordpå for å kartlegge samisk byggeskikk.

Disse ulike "elementene" i denne virkelige historien vet jo ikke noe om hvordan den syvende dagen blir når historien starter. Det vet ikke vi heller, og det blir ganske spennende mot slutten.

Men.....det er også ganske kjedelig underveis. Forfatteren beskriver nøye f.eks. samenes klær, væremåte, blikk og gester. Alt dette er jo fantastisk bra og gir en egen nerve i fortellingen. Jeg hadde ikke kunnet se dette for meg uten en så god beskrivelse av personene og omgivelsene. Men det blir bittelitt FOR nøye fortalt. Så jeg skummet nok ganske fort igjennom endel sider mot slutten.

Jeg kjenner og kjente opptil flere personer som opplevde tysk okkupasjon og nedbrenning av Nord-Norge. Derfor ble denne historien ekstra interessant for meg. Men dette er ingen feel-good bok for stranden, vil jeg tro.

MAORIENES SANG - Sarah Lark

Dette er den andre boken i fortellingen om noen unge damer og jenter som utvandret til New Zealand på 1800-tallet. Nå har vi kommet til 1893, og de unge damene har blitt eldre damer, med mange etterkommere. Det er nå etterkommernes liv vi følger gjennom noen år. Dette er en ganske spennende krønike, samtidig som den forteller historien om både down under og verdenshistorien generelt. Jeg liker den!  Nå er det hovedpersonene Helen og Gwyneiras barnebarn det handler om. Kura-Maro-Tini treffer drømmemannen, men hun er også en habil operasanger og drømmer om å få en karriere. Elaine er praktisk og flink, men får dessverre giftet seg så alt for tidlig med en voldelig ektemann. 

Men som alltid ender hver bok ganske så bra. Også denne gang! 

Da er det bare å vente på at den tredje boken i trilogien kommer. Engelsk tekst er CALL OF THE KIWI. Bøkene er tykke, så jeg orker ikke ta den engelske versjonen. Jeg får vente på oversettelsen.  Da er det nemlig historien om Gloria, Kuras datter det skal handle om.