FARGELØSE TSUKURU TAZAKI OG HANS PILEGRIMSÅR - Haruki Murakami

Denne boken har fått skryt, men for meg ble dette bare noe uinteressant rør uten mål og mening.
Historien hadde liksom et potensiale, men det ble bare surr etter en stund. Jeg holdt på å slutte å høre på denne lydboken, men så tenkte jeg at det MÅTTE jo komme noe interessant etterhvert?! Men nei, den ble bare dårligere og dårligere.
Tsukuru Tazaki er del av en sammensveiset vennegjeng på 5 i småbyen der han går på videregående. Men da Tsukuru drar til Tokyo for å gå videre på skole skjer noe forferdelig en dag: Vennene vil ikke snakke mer med ham mer! En av dem, som han til slutt får tak i sier at "Du skjønner det nok selv" om hvorfor de har kuttet kontakten med ham. Men Tsukuru skjønner ingenting. Han sørger skikkelig over dette, og så går det 16 år. Han får en voksen og klok kjæreste, og hun vil han skal ta et oppgjør med det som skjedde den gang.

Dette KUNNE blitt interessant. Men NEI. Kjedelig så det holder.

Alma Whittakers betydelige oppdagelser - Elizabeth Gilbert

Dette er samme forfatteren som Spis, elsk, lev som ble skrytt opp i skyene for noen år siden, og som Oprah trykket til sin store barm. Og som det ble laget film av med Julia Roberts. 

Jeg forsto aldri den begeistringen; både boken og filmen var ganske dårlige i mine øyne. Så hvorfor jeg barket iveg med en  ny bok av Gilbert kan en jo lure på! Men boktittelen og omslaget var så fristende!!!!

Boken er tunglest. Den er så detaljert at jeg bare MÅTTE skumme igjennom endel av sidene. For det er side opp og ned om MOSE denne boken egentlig handler om. Og selvsagt om Alma som gjør store oppdagelser omkring mose.

Handlingen foregår gjennom hele Almas liv. Hun blir født i 1800 og blir 82 år. Hun blir født av Hollandske foreldre, men vokser opp i USA.

Hun lever et eventyrlig liv, men samtidig veldig, veldig begrenset. Hun blir stoppet av tiden hun lever i, kjønnet sitt, utseendet som er lite flatterende, uvitenhet, overtro og ekstrem gudstro, og en verden som ennå ikke hadde muligheter for transport og kommunikasjon slik vi har idag. Alma ville eksplodert som et fyrverkeri hvis hun hadde hatt internett og Google slik vi har idag!

Men istedet må hun leve livet sitt i et sakte tempo. Jeg likte ikke Spis, Elsk, Lev noe særlig, og jeg ble nok heller ikke så betatt av denne her. Den er lang og tunglest, som sagt, men den kom seg mot slutten. Det skjer mye rart i denne historien! 

RYDDE UT - Helene Uri

Helene Uri skriver jo egentlig om en dame som får jobb i Finnmark en kortere periode. Historien om henne blir ikke så viktig, for Helenes EGEN historie er hovedfortellingen i boken.

Boken er lettlest, og kanskje egentlig ikke så veldig interessant. Den forteller om Helene Uris sorg etter at moren dør, og hennes nyhet om at farfaren var same. Jeg slutter aldri å forundre meg over at det å være same har hatt (har?) så lav status her i landet.
Jeg synes det finnes bedre bøker å lese enn denne, men jeg angrer ikke. Så ikke unngå den. Helt grei.

LYKKA ER EIN SJELDAN FUGL - Anna Gavalda

Etter å ha lest SAMAN ER EIN MINDRE ALEINE var jeg hektet på denne forfatteren. Jeg vil lese ALT hun skriver så lenge jeg kan.

Her er det forlaget skriver om boken:

"Charles Balanda er en suksessrik arkitekt, men han er ikke særlig lykkelig. Han nærmer seg femti, og forholdet til kona Laurence blir stadig kjøligere. Da han får et brev med teksten "Anouk er død" strømmer minnene på. Han oppsøker hendelser og personer fra ungdomstiden, og på veien møter han Kate."



Boken er fransk, og en forstår veldig fort at det er stor forskjell på Frankrike og Norge. Vi har forskjellige holdninger, forskjellige måter å omgås, og de sosiale godene er selvsagt bedre i Norge. Og forholdet mellom kjønnene er helt annerledes i Norge.

Derfor blir innholdet i boken litt fremmed, men sånn er det med alt jeg har lest av Gavalda. Men jeg liker det så inderlig godt allikevel! Boken er fylt av vennlighet, vennskap, sårhet, ensomhet, felleskap, levde liv og nye muligheter. 

Jeg elsket også at to av hovedpersonene i SAMAN ER EIN MINDRE ALEINE dukker opp i en kort sekvens i boken. Moro å treffe "gamle venner"!

Les boken, og treff mennesker du aldri i verden ville truffet på i virkeligheten! Eller tar jeg feil? Jo, jeg gjør nok det. Gavaldas persongalleri viser fram personene i overdrevet form. Men når vi ser nærmere etter, så har vi truffet disse typene, bare i litt mer dempede utgaver.  Anbefales! (Men les SAMANER EIN MINDRE ALEINE først, da!)