BRINGEBÆRPIKEN

BRINGEBÆRPIKEN
av
Karen Swan

Ja, så var DEN boken ferdig. Den var treig å komme igjennom, gitt!

Hovedpersonen i boken er Cassie, en dame på rundt de 30 som er gift og bor i Skottland. Men på 10-årsbryllupsdagen skjer ting som viser at ting absolutt ikke er slik hun trodde.

Sjokkert, og ved god hjelp av venninnene, rømmer hun til New York i 4 måneder, så 4 måneder i Paris, og til sist reiser hun til London.

Jeg kan godt like litt lett lesestoff med en god porsjon romantikk (les: Skikkelig jentebok), og boken er absolutt ikke dårlig. Men den er ikke spesielt god heller. Helt OK, altså.

Det som ER fint med den er at alle de tre storbyene beskrives godt, og en kommer litt rundt på en slags skrevet sightseeing.

Vennskap og gode mellommenneskelige forhold er det også mye av i boken, og det er koselig.

Les den gjerne.

Ekornene i Central Park er triste på mandager

Ekornene i Central Park 
er triste på mandager
av
Katherine Pancol

Puh! Endelig kan jeg legge fra meg denne kolossen på 808 sider.
Det er den tredje boken til Pancol, og jeg har lest alle. (De to andre er beskrevet lenger nede her.) Jeg liker disse bøkene, men denne tredje boken inneholdt egentlig FOR mye fantastisk og usannsynlig. 

Derfor måtte jeg bestemme meg et stykke ut i boken om jeg VILLE være med på dette ville rittet gjennom fantasi, alvor, usannsynligheter, dyp menneskekunnskap.......og lekenhet.

Og ja; dette kunne jeg tåle. Hva gjør det om en av hovedpersonene skal være Dronning Elisabeths uekte datter, og at en baby kan lese hva som foregår i hjernen din. 

Pancol forteller utrolige historier, men egentlig kunne hun nok kuttet ned litt på denne boken. Den hadde ikke blitt dårligere av den grunn. Men det virker som om hun koser seg med å studere forskjellige temaer selv, og så flette det hun har lært inn i handlingen. Dermed tar hun jo oss med på ferden, og vi får høre om nye ting, selv om det egentlig ikke har noen særlig sammenheng med selve plottet i boken.

Jeg synes boken er eventyrfortelling for voksne, og det er innimellom flotte formuleringer i boken. Verdt å sitere:

"Man er gammel når man er trist og gjør andre mennesker triste."

Ett til som ikke er fullt så dystert:

"Man har to valg når det gjelder minner. Enten overser man dem og griper hver dag som om den var helt ny, eller så tar man dem fram, ett etter ett, ser nøye på dem og identifiserer dem. Man graver i mørket for å finne lyset."

Men boken er ikke bare alvor. Den er snill, kjærlig, morsom, koselig og god også. Og den tar oss med på rundtur i Paris, London + en kjapp tur til New York. Og den har happy ending!

Enjoy! 

LILLE TRE

Lille Tre

av

Forrest Carter

Å kjære vene, for en nydelig bok! 

Den handler om indianergutt som  blir foreldreløs som 5-åring. Besteforeldrene tar seg av ham, og gir han en god opplæring. Dette er i 30-åra, og det er harde tider. 

Besteforeldrene er snille og kloke mennesker, og de har gode venner. Og det er godt, for "øvrigheta", rasister og bedrevitere vil ikke helt la den lille familien som lever som fjellbønder være i fred. 

Boken inneholder hjerteskjærende historier, men er mest proppfull av kjærlighet, humor, omsorg og godhet.

Kjærligheten til alt som lever og gror er også dominerende.

Les blant annet hvordan forfatteren beskriver våren. For meg som har vokst opp på en liten, høytliggende gård ble det et gjensyn med barndommens opplevelse av en natur som våkner:

".....den iskalde vinden skiftet i et lite sekund. Den rørte plutselig fjærlett ved ansiktene våre. Den bar med seg lukt av jord. Da visste vi at våren var på vei.

Dagen etter, eller kanskje etpar dager etter, kom dette myke luftdraget tilbake, og denne gangen varte det litt lenger og det var søtere og lukta sterkere."

Boken er skrevet som en selvbiografi, men dette er en roman hvor forfatteren nok har samlet sine og andre indianeres historier. 

Boken er utrolig vakker. Jeg gråt og gråt meg gjennom siste del av boken, og er så glad for at jeg fikk anledning til å lese den.