Harold Frys utrolige pilegrimsferd

Harold Frys

utrolige pilegrimsferd

av

Rachel Joyce

Dette var en fin bok! Jeg trodde egentlig at det var en morsom, lettlest bok, men der tok jeg feil. 

Harold er pensjonist og lever et isolert og kjedelig liv sammen med kona. Men en dag kommer et brev......

Harold legger ut på en fottur på langs av England, og på sin vei møter han mange typer mennesker. 

Da jeg var ferdig med siste side i denne boken, så satt jeg igjen med et inntrykk av å ha vært innom hele spekteret av mellommenneskelige forhold. Og møtt alle slags mennesketyper. Alle sinnstilstander, alle gode og dårlige sider ved et den menneskelige natur er tilsynelatende nevnt i denne boken.

Og jeg vil fremheve de GODE sidene. For dette er en bok fylt av godhet, håp om å rette opp noe som har gått galt, omsorg, omtanke, vennskap og kjærlighet.

Jeg anbefaler deg å bli med Harold på turen du også. Husk plaster.

KONGENS HJERTE

Kongens hjerte
av 
Gaute Heivoll

"Fra begynnelsen av 1700-tallet til midten av 1800-tallet ble svært mange nordmenn rammet av den såkalte radesyken, særlig på Sør- og Sørvestlandet. Ordet kommer av "rata/raten", som betyr dårlig, ond, ussel. De fleste med radesyke hadde ondartede sår på kroppen, knuter på armer og bein, innsynkning av neseroten, gjennombrudd av ganen, og nesens ytre deler kunne bli "oppspist" av sårdannelser.

De fleste med radesyke led som regel av gammel (tertiær) syfilis. Sykdommen var en smittsom, kronisk forløpende, ondartet og destruktiv sykdom. Ofte ble navnet på sykdommen også brukt på spedalskhet (lepra) og delvis skjørbuk og skabb. På den tida var man ikke så godt i stand til å skille disse og andre sykdommer fra hverandre, særlig når enkelte av symptomene lignet. Noen av dem som angivelig hadde radesyken, ville nok ha fått andre diagnoser i dag enn tertiær syfilis.

Sykdommen angrep alle aldre og var særlig utbredt på landsbygda. Man ble ikke bare smittet ved kjønnslig omgang. Når først ett familiemedlem var smittet, ble de andre også lett syke på grunn av dårlige hygieniske forhold."

Dette skriver Riksarkivet om bakgrunnen for boken Heivoll har skrevet. Heivoll bygger altså boken på virkelige hendelser og personer. Det gjør den ekstra interessant. 

Året er 1775, og en far og hans syke datter skal til København for å bli friske. Det oser fattigdom og elendighet av denne boken, og dessverre var det vel virkeligheten for de fleste her i landet på den tiden. Uår tror jeg også det var i den perioden. 

Men det skjedde noe positivt; legevitenskapen holdt på å utvikle seg, og dr. Hendrich Deegen var en initiativrik lege som gjorde sitt beste.

Boken var som sagt ekstra interessant fordi jeg nå kan søke på nettet og finne fakta om disse årene i Norge, epidemien og noen av personene i boken. Da må jeg tenke litt sjæl, og det er ikke så dumt!

Denne boken er ingen kosebok, men jeg vil virkelig anbefale den. Den fikk meg iallefall til å sette ekstra pris på at jeg lever IDAG, og ikke for 200 år siden.

MAISIE DOBBS

Maisie Dobbs

av 

Jacqueline Winspear

Dette er en slags krimbok fra England i Downton Abbey-stil. Handlingen foregår i mellomkrigstiden, så det gir også et godt inntrykk av hvordan folk lever og tenker om The Great War (første verdenskrig), og hva den forferdelige krigen gjorde med folk. Både psykisk og fysisk.

Maisie Dobbs er en spesiell dame, og er både psykolog og privatetterforsker. Hun er godheten selv, klok som få, og har venner både i det høyere og lavere lag av befolkningen.

Boken forteller endel om grusomhetene krigen forårsaket, men allikevel er dette en feelgood-bok. Dette er skikkelig fin sommerlektyre.

Jeg har akkurat satt meg på venteliste på biblioteket for å låne bok nr 2 om denne smarte damen, og gleder meg veldig til det blir min tur!

En blå kjole fra herr Hitler

En blå kjole fra herr Hitler

av

Toril Brekke

Denne boken hørte jeg som lydbok, og den er ikke så tykk. Papirutgaven er visst bare på 176 sider. Jeg har ikke lest noe av Toril Brekke før. 
Jeg antok av tittelen at boken handlet om en gammel dame som ville fortelle historien sin, og på en måte var det også det. Hun het Irma, var tysk og ensom, og fikk tilfeldigvis kontakt med Liv i nabolaget. Liv ruset seg og var suicidal. Litt av et par dette her!
Dette var ikke en bok for meg. Den var bare trist, trist, trist. Og jeg synes ikke den var særlig troverdig. Jeg har hørt bedre historier. Da jeg var ferdig med den tenkte jeg: "Denne boken hadde jeg fint klart meg uten."

Gravlunden i Praha

Gravlunden i Praha
av
Umberto Eco

12 timer på øret med denne boken holder igrunnen. Umberto Eco er nok en utrolig smart fyr, men ettersom jeg ikke er SÅ smart eller noe særlig utdannet, så gikk mye av innholdet HØYT over hodet på meg.

Men ettersom det er koselig å bli lest for, så holdt jeg nå ut i alle disse timene. Digibok er kjekt når en står på hodet i et blomsterbed eller vasker badet.

Og noe fikk jeg da med meg, for Eco har lagt inn noen kjappe småmorsomme kommentarer som passer like godt idag som for over 100 år siden. Hovedpersonen i boken holder til i Paris, og rundt ham foregår det forfalskninger, forfølgelser, fordømmelser, død og fordervelse.

Her er jødehatere, jesuitter, frimurere, satanister og andre jeg ikke ville ønsket å ha som nære venner. Men summen av alt er at selv om dette er historie og for lenge siden, så er alt som foregår i boken ikke så fjernt fra hva som skjer i verden idag, bare på en litt annen måte.

Men jeg må nok si at dette er en bok som er skikkelig deprimerende. Ikke noe for meg.