DAGER I STILLHETENS HISTORIE

Dager i stillhetens historie
av
Merethe Lindstrøm

Tittelen på denne boken er god. Den passer virkelig til innholdet.

Jeg har hørt den som digibok, og det var en vakker liten sak å høre på øret i noen timer. 

Eva og Simon har blitt gamle sammen. De har fått barn sammen, hatt interessante jobber og levd et rolig og greit liv. Men hvordan er det å bli gammel? Det er ikke lett for noen, tror jeg. 

Slik jeg oppfatter historien så antar både jeg og andre at Simon har fått Alzheimer. Eller har han det? Er det kanskje heller fortiden og barndommen hans som har satt så sterke spor at han nå går inn i seg selv og blir taus? Eller kanskje det er en kombinasjon? 

I allefall blir Eva alene igjen med sine tanker og minner om det som har skjedd i livene deres. Og hvordan er det å ha delt en hverandres opprivende og viktige historier i så mange år, og så melder den ene av partene seg ut? Og Eva er gammel selv. Hvordan er hennes minne egentlig? Hvor klar og sterk er hun? 

Ekteparets barn vet ingenting om hvilke  hemmeligheter foreldrene bærer på. Og slik er det kanskje ofte; barn i alle aldre tror foreldrene bare er det DE ser. Men slik behøver det ikke være. 

Boken er spesiell, og en må som sagt legge merke til tittelen. Vi får høre om både nåtidens dager i stillhetens historie, og dager som var en gang. Under 2. verdenskrig. Vi blir aldri ferdige med den delen av historien. Det lever fremdeles så mange som er preget av det de eller foreldrene opplevde i de årene. Skader på kropp og psyke lar seg ikke alltid lege i bare ett generasjonsledd.......

Historiene Eva forteller er alvorlige. Men gode.

ROSA ELEFANTER

Rosa elefanter
av
Karin Brunk Holmqvist 

Som i de to andre bøkene jeg har lest av Holmqvist (Potensgiverne og Sirile gentlemen) skriver hun lettlest, med lun humor og med et spennende persongalleri.

Disa er en gammel hippi på 70 som har flyttet hjem til barndomshjemmet i en liten bygd i Österlen. Der har de jevnaldrende Selma og Artur bodd i hele sitt liv, og disse tre har levd på forskjellige liv som overhodet mulig. 

I tillegg har et usympatisk religiøst par kjøpt et av de tomme nabohusene, og der skal det visst foregå et svært vekkelsesmøte! Hvordan skal dette gå??

Jeg slappet av og koste meg med boken, men synes av og til at det var vanskelig å henge helt med i historien(e). Følte liksom at boken bar preg av hastverksarbeid. 

Men duverden; her møter en seg sjøl og familie og venner i døra. De fleste figurene er lett gjenkjennelige, og en liker dem! Les og kos dere! Superlett og deilig underholdning.

TARZANS TÅRER

Tarzans tårer
av
Katarina Mazetti

"En roman om fattige og rike, kjærlighet og ensomhet, umulige valg og kunsten å leve sammen her og nå så godt det går."

Ja, det står det bak på boken, og disse få ordene oppsummerer boken godt.

Mariana og Janne treffer hverandre, bokstavelig talt, da Mariana svinger seg som Tarzan i et slengtau på stranden og treffer Janne både i kroppen og hjertet.

Det med slengtauet beskriver Mariana godt synes jeg; hun er leken og livlig, og til tross for at hun krasjlander av og til så gir hun seg ikke over. Mariana er et menneske som kunne vært hvem som helst. Hun giftet seg med drømmeprisen, fikk to barn og så viste det seg at drømmeprinsen hadde sine egne mareritt og en stadig mer tydelig schizofreni.

Janne har bena godt plantet i sin ekstremt trygge - og kjedelige - tilværelse. Han omgir seg med villige damer med store pupper. Hvorfor er det da umulig glemme Tarzan-damen med pupper som dachsører? (Hans egne ord.)

Boken er ikke så tykk, men den rekker allikevel å fortelle en historie om flere mennesker som er troverdig, morsom og samtidig trist. Den viser mennesker med svakheter, men også med sterke sider en bare må beundre. 

Den er delt opp i korte avsnitt hvor alle hovedpersonene får fortelle historien fra sitt ståsted. Det er veldig artig, og en får fram hele historien, for når Mariana forteller sin historie, så utelater hun av og til noe. Kanskje hun ikke orker å være ærlig overfor verken oss eller seg selv. Men når Janne eller et av barna forteller, så kan det komme fram detaljer som fakatisk er viktige, og som får oss til å forstå hva som skjer på en helt annen måte. Interessant og lærerikt.

Dette er en intelligent og moderne kjærlighetshistorie. Hvordan er det å nesten ikke ha mat til barna sine, men samtidig ha en stor porsjon stolthet som stadig vekk må svelges for at ting skal gå rundt?
Jeg er imponert over Mariana (og hennes medsøstre). Hun er en flott dame. 
Jeg anbefaler virkelig denne boken!

JO FORTERE JEG GÅR, JO MINDRE ER JEG

Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg
av
Kjersti Annesdatter Skomsvold

Dette var en artig, liten bok. Jeg hørte den som lydbok, og det var bare 3 CD'er. Denne boken likte jeg! (Og den ble jo ikke dårligere av at Anne Marit Jacobsen leste den. Så fin stemme hun har. Vanligvis blir en jo facinert av ansiktet, mimikken og kroppsspråket hennes, men nå var det bare stemmen hennes som gjalt.)

Boken handler om Mathea som er gammel og ensom.Hun bor i en blokkleilighet. Hun er den mest ensomme du kan tenke deg blant så mange mennesker. Så ensom at en får lyst til å gråte og skrike på hennes vegne.

Men samtidig er teksten morsom, positiv og god. Jeg har hatt lyst til å smile mens jeg har hørt på boken samtidig som jeg synes den har vært så utrolig trist.

Idag ville nok Mathea fått en diagnose og fått litt mer oppfølging gjennom livet. Men Mathea ble født for lenge, lenge siden og har prøvd å klare seg som best hun har kunnet. Det reddet henne nok at hun traff en ung mann da hun selv var ung som også var ensom og spesiell, og de to prøvde å skape et liv sammen. Det lykkes ikke så godt, men jeg tror nok at de hadde glede og støtte i hverandre allikevel.

Boken forteller om den veldig spesielle Mathea, men vi kjenner oss vel igjen i henne noen og enhver av oss vil jeg tro. 

Noen ganger tenker jeg at menneskene jeg ser rundt meg på kjøpesenter og i bygater kanskje ikke har snakket med noen den dagen. Da er jeg veldig fornøyd hvis jeg klarer å skru ned tempoet og får slått av en prat om vind og vær (og kanskje noe mer?) på en naturlig måte. 

Jeg har nå bestilt neste bok - Monstermenneske - av samme forfatter. Jeg gleder meg. Den har fått superbra kritikk!

JEG SKAL GJØRE DEG SÅ LYKKELIG

Jeg skal gjøre deg så lykkelig
av
Anne B. Ragde

"Med en gang mennene var gått på jobb var oppgangen kvinneverden."
(Anne B Ragde)

Dette er en fantastisk bok for oss som levde på 1960-tallet. Det er en minnebok tilbake til et Norge som var i endring. En endring som gikk i rivende fart. Vi fikk TV, hjelpemidler i huset, biler, mer fritid (lørdagsfri!) og bedre økonomi.

Stadig færre bodde på gårder, og blokkleiligheter ble vanlige.

Men hva skjer når mennesker som ikke kjenner hverandre eller er i familie trykkes sammen i en oppgang med 8 leiligheter?

Jeg har selv bodd i akkurat en slik blokkleilighet, men det var på 80-tallet og da var nok også de fleste damene i oppgangen på jobb. Handlingen i boken foregår i 1965, og da var fremdeles de fleste husmødre hjemmeværende. 

Ragde er en menneskekjenner, og beskriver på en fantastisk måte de forskjellige menneskene som bor i oppgangen. Hun forteller både fra barns ståsted og kvinnenes og mennenes. Og personene hun skaper er troverdige. Sånne mennesker finnes, eller har levd. De er virkelige. Er noen av dem meg? Eller deg?

Historien Ragde forteller trigget så utrolig mange minner i hodet mitt. Hun beskriver produktene vi brukte, hjelpemidlene som kom i hus, holdninger vi hadde, Vietnamkrigen som foregikk der ute et sted, hobbyer, klær, musikk, .....ja, slik livet vårt faktisk var den gangen. Jeg var bare et barn i 1965, men fikk jo allikevel med meg hva som foregikk rundt meg i dagliglivet.

Jeg tror en bør være over 40 for å ha full uttelling når en leser denne boken, men den er sosialantropologi på sitt beste. ALLE vil ha nytte av å lese den. 

Jeg hørte den som digibok, og koste meg med å ha den på øret i noen timer. Boken er både lett underholdning OG seriøs. Den er trist og alvorlig, men også varm og glad. Og ettersom det er Anne B. Ragde som har skrevet den, så har den jo også noen overraskende elementer. Les og nyt!!

KUNSTEN Å HØRE HJERTESLAG

Kunsten å høre hjerteslag
av
Jan-Philipp Sendker

Handlingen foregår for det meste i Burma. Historien spenner over flere tiår, fra ca 1940 og fram til idag. 
Hva ville du trodd hvis faren din gikk på jobb en dag, og så var han plutselig borte?

Julia er datteren til den forsvunnede juristen Tin Win. Win er opprinnelig fra Burma.

Julia prøver å la live sitt gå videre etter at faren forsvant. Men etter en stund dukker det opp et brev faren som har skrevet - men aldri sendt - til en dame i Burma! Hva er dette? Og er det i Burma han er nå? Eller er han død? 

Julia legger ut på en reise til Asia hvor hun møter mennesker og en verden som er så utrolig annerledes enn alt hun kjenner fra før. På sin reise blir hun samtidig kjent med sin mor og ikke minst faren, og det livet de har levd de siste tiårene. Et liv hun overhodet ikke kjente til.

Boken er en "langsom" bok. Det er mye stemning i den, og kanskje ikke så mye handling.
Jeg leste den på engelsk, og språket var vakkert. Jeg likte å lese boken.

Det som er negativt for meg er at det er lagt så mye vekt på all overtroen som styrer livet til Burmesere. Krav og holdninger mennesker imellom i den kulturen er tydeligvis veldig dempende for initiativ og selvutvikling. Stakkars folk.

Er du en tålmodig leser, så er dette boken for deg. Den er litt som en tur med Hurtigruta; det er storslagen natur og spennende mennesker underveis, men det går litt treigt.

SMÅ SITRONER GULE

Små sitroner gule
av
Kajsa Ingemanson

Lydbok: Da jeg hadde hørt 10 minutter av denne boken, så synes jeg det jeg hørte lød veldig kjent. Og etterhvert skjønte jeg jo at jeg hadde lest boken før. Ojsann, ikke en tittel eller bok som hadde festet seg så godt.

Og det er ikke så rart, for dette er ingen stor bok. Innholdet er "etter boka" for en bok beregnet på unge, voksen damer; mislykket kjærlighet, fest, sorgfri tilværelse, økonomiproblemer, osv.

Men boken er også litt dypere. Alt er nemlig ikke som en skulle tro ved første blikk. Menneskene hovedpersonene (Agnes) har rundt seg har andre sider enn det Agnes tror. Mennesker kan jo utvikle seg og/eller påvirkes av verden rundt seg. På godt og vondt.

Boken er grei tidtrøyte, og jeg har kost meg med den. Igjen.

Det er visst laget film av den også, og selv om den har fått dårlig kritikk, så kunne jeg godt tenkt meg å se den. 

Boken anbefales som grei ferielektyre eller noe sånt.