BARNEPIKEN - Kathryn Stockett

BARNEPIKEN
av
Kathryn Stockett

 

Jeg har kost meg i timesvis med denne boka. 

Heldigvis hadde biblioteket den som lydbok, og jeg har kunnet drive stille husarbeid mens CD'en har snurret på anlegget. 

Og boka er tykk, visstnok 500 sider, så jeg hadde nok gruet meg litt for å starte på en sånn murstein.

Det med husarbeidet er forresten bare delvis sant, for de siste 5 CD'ene har jeg kjørt på spilleren mens jeg har ligget i hengekøya. Jeg likte nemlig boka så godt at jeg ville nyte den uten å bli forstyrret av noe! Jeg lå i halvskyggen og nøt livet mens dramaet i boken ble mer og mer oppslukende. Jeg gråt til tider, og noen ganger holdt jeg visst pusten. Mens andre ganger kroet jeg meg over kloke damer og menneskers slit, sorger og ........ godhet.

Jeg er født i 1961, og da jeg ble gammel nok til å skjønne litt av hvordan verden hang sammen (utpå 70-tallet en gang) var liksom "det verste over". Folks økonomi var bedret. Vietnamkrigen var stort sett over, kvinnekampen var godt i gang og gjorde verden annerledes. Hippiene hadde sørget for et mer løssluppet forhold til sex, og P-pillen var oppfunnet. (Noe som ga kvinner litt flere valg i livet.)

Elvis og Beatles rakk jeg ikke helt de heller.

Vi har selvsagt hatt vårt å stri med her hjemme i Norge, men en ting som har bitt seg fast i meg er hvordan sorte har blitt behandlet i USA gjennom tidene. Hva får mennesker til å utnytte hverandre og behandle hverandre dårlig hele tiden?

Denne boken BARNEPIKEN forteller en vond men ikke minst hjertevarm og god historie om mennesker. Handlingen foregår på 60-tallet da det faktisk ble en endring, selv om mange måtte bli skadet og dø i kampen for litt mindre raseskille i Sørstatene i USA.

Jeg ble nok litt klokere av denne boken, og fikk også om mulig enda mer respekt for mødre, og kvinner generelt som uselvisk tar seg av andre.

Hvis du kan, så hør boken som lydbok. Det er 3 forskjellige skuespillere som leser den, og det i seg selv gir deg et lite privat teaterstykke i hodet ditt. Helt fantastisk!

Jeg skal også se filmen, men ville lese boken først. Boka pleier å være best.

Vil du se et klipp fra filmen? Sjekk HER.

Men for all del; gå ikke glipp av denne boka, særlig hvis du er en voksen dame som har levd en stund og faktisk husker litt av denne tiden. 

GJENNOM NATTEN - Stig Sæterbakken

GJENNOM NATTEN
av 
Stig Sæterbakken

 

Da jeg hadde lest ferdig denne boken, så gruet jeg meg til å skrive om den her. Skulle jeg bare droppe det denne gangen? Ingen behøver jo å vite det? Jeg kan bare levere den tilbake til biblioteket og prøve å glemme den.

Men nei, jeg skal fortelle om den allikevel, selv om det er tungt. Jeg tør ikke tenke på hvor vondt det måtte gjøre å skrive denne boken!

GJENNOM NATTEN handler om en mann som mister sin sønn. Sønnen tar sitt eget liv. For å gjøre alt enda tyngre for ham, så gikk han i fella iløpet av 40-årskrisa og fant en yngre dame han trodde var livets lykke. Hans oppbrudd fra familien for en periode ødela kanskje mye for familien. Var dét en av grunnene til at sønnen avsluttet livet sitt så dramatisk bare 18 år gammel? Og kan han komme seg videre gjennom natten ved å bryte opp og reise avsted igjennom Europa og legge det gamle livet bak seg? Det lurte jeg på lenge. Det gjør jeg ikke lenger, for jeg har lest boken helt til slutten.

Mitt liv har vart en stund, og som mange andre har jeg sett og hørt endel på min vei. Selvmord har jeg opplevd i nær familie. 

Menn som blir totalt blåst i hue og flytter fra den trauste familien sin i en periode OG angrer bittert har jeg sett mange, mange ganger. 

Menn som bare har forsvunnet helt plutselig har jeg også opplevd i min sfære. (Og begge dukket opp igjen; en etter noen uker og en etter et år.)

Så det Stig Sæterbakken skriver om i boken sin var uhyggelig kjent for meg. Første halvdel av boken var fantastisk god. Og så vond. 

Andre halvdel av den ble for spesiell for meg. Jeg har sett foreldre som MÅ komme seg GJENNOM NATTEN etter at barnet deres døde. Det burde vært mulig å få en bedre ende på boken.  Men du får lese selv og se hva du synes. 

Det som selvsagt er mest spesielt av absolutt alt her er at forfatteren Stig Sæterbakken tok sitt eget liv tidligere i år, januar 2012. Det gjør boken ekstra stor og spesiell. Jeg kommer aldri til å glemme boken, og kommer for alltid til å være takknemlig for at han skrev den. 

Stig Sæterbakken
Foto: Ellen Lande Gossner