LYSE UTSIKTER - Marie-Sabine Roger

 

LYSE UTSIKTER

av

Marie-Sabine Roger

Har du lest det jeg skrev om boken "Å telle duer" for en stund siden? Hvis du har det, så vet du at jeg ble meget begeistret for den. (Faktisk så begeistret at jeg har lest den om igjen nylig, og det ble 3. gang jeg leser den. Fin, skjønner dere.....)

LYSE UTSIKTER er skrevet av samme forfatter, og jeg var veldig spent på om denne ville være likte fantastisk som due-boka.

Og det var den.

Boken handler om en funksjonshemmet mann (Gérard) jeg antar har CP. Han er en mann omverdenen undervurderer.

Men så skjer det lykketreffet at en ung dame leier et rom i huset der han bor hos sin Goodfornothing-bror og sin Åfyttirakkern-svigerinne.

Den unge damen (Alex) er ikke hvem som helst, og sakte men sikkert får hun øynene opp for Gérards kvaliteter. Livet er i ferd med å forandre seg for både Gérard og Alex.

Boken er fantastisk morsom, alvorlig og tankevekkende, god, varm, vond og optimistisk.

Dette er en bok du leser og får et sug i magen. Det er ikke ubehagelig, - det er som om du har spist en stor, søt og frisk appelsin. 

Eller som kilingen i magen når du kjører karusell. 

Dette er en feelgood roman. Absolutt. Du blir glad av å lese den. 

Men jeg synes dette utsnittet er litt sårt. Det forteller om at Gérard har mange brev fra moren som døde for 4 år siden, og som visste hun skulle dø fra sin funksjonshemmede sønn. Før hun døde skrev hun altså brev som han nå leser om og om igjen.

"Elskede gutten min, jeg skulle ønske jeg kunne være hos deg for bestandig. Du er min lille solstråle, min dyrebare skatt, mitt livs glede.

Hvem skal elske deg slik du fortjener det, etterpå."

Etterpå.

Det må ha kostet henne å skrive det ordet.

A TINY BIT MARVELLOUS - Dawn French

 

Lenge siden du har fått deg en god latter? Eller kost deg ordentlig i sofakroken med en god bok? Vel, da er redningen her: Dawn French'   A TINY BIT MARVELLOUS.

Fy søren som jeg koste meg med denne! Dere vet hvem hun Dawn French er, eller? Ikke? Altså, det visste ikke jeg heller da jeg kjøpte boken. Det var bare noe med omtalen og tittelen som tiltalte meg. 

Men Dawn French er altså DENNE dama:

 

Du kjenner henne igjen fra diverse komiserier på TV, ikke sant? Jeg har alltid synes hun er fantastisk morsom, men visste jo ikke at hun skrev bøker også. Og hun skal visst skrive flere. Jeg gleder meg!

Denne boken handler om en vanlig familie; Mor, Far, Datter, Sønn.

Eller VANLIG  var vel en overdrivelse.

Moren i boken er psykolog, og burde være klok og smart. Vel, hun ER jo det, men jammen møter hun utfordringer.

Datteren på snart 18 bare HATER henne. De er ikke på bølgelengde overhodet.

Sønnen på 16 er homofil og mye smartere enn moren.

Faren er......., ja far.

Og så dukker det opp en bestemor. Og hun er bare BEST av alle.

Høres det kjedelig ut? Det er det IKKE. 

Mor og barn bytter på å fortelle sin historie gjennom boken. Det er så morsomt skrevet at du vil ikke tro det!

Men: Boken er såvidt jeg kan finne ut ikke utgitt på norsk. Hvis du har problemer med å lese engelsk, så blir det litt vanskelig. Språket er veldig variert i denne boken. Moren Mo skriver et normalt engelsk. Datteren Dora skriver på et ungdomsspråk som er fullt av slang. Sønnen (som helst vil kle seg som Lille Lord Fountleroy), snakker engelsk som Colin Firth i Stolthet og Fordom. Men selv om det er endel ord jeg ikke forsto, så forsto jeg meningen uten å føle at jeg gikk glipp av noe.

Bokkilden.no selger den for kr 99,- ser jeg, men jeg kjøpte min brukt på EBAY for noen kr 54 inkl. frakt.

Her er et sitat fra boken, hvor Mo (som blir 50) akkurat har kikket i forstørrelses-speilet og oppdaget at hun ser ut akkurat som SIN MOR! Når har DET skjedd??!

"I turned the mirror round to the magnified side and experienced what can only be described as genuine horror. The kind of fright that makes you eat a tiny bit of your pants with your bum hole."

Boken er klok, varm, spennende, tankevekkende, lærerik. Og ustyrtelig morsom!!

TA VARE PÅ MAMMA

 

Lest ferdig 12.03.12


Ta vare på mamma
av
Shin Kyung-sook





(Forfatteren er fra Sør-Korea, så Shin er altså etternavnet/familienavnet.)

Dette var jammen litt av en bok! Den blir fortalt på en måte jeg aldri har opplevd før; med flere fortellerstemmer som ser ting "utenfra" og på sin måte. Her er forfatteren Shin:

 

Shin er på min alder, men vi har nok hatt en ganske ulik oppvekst selv om vi altså har vokst opp i løpet av siste halvdel av forrige århundre begge to. Sør-Korea skulle bygge seg opp etter Koreakrigen, men det ble betraktelig bedre levekår for folk med utdannelse der som her.

Hovedpersonen i denne boken er selvsagt Mamma'en i familien. 

Jeg skal ikke røpe så mye av innholdet, men jeg vi si at vi alle jo har eller har hatt en mamma. De fleste av oss har stort sett gode og trygge tanker om moren vår.

Men så er det store spørsmålet: Kjenner vi egentlig moren vår??

Jeg har i de siste begynt å tenke mer og mer på moren min. Hun døde for 14 år siden, og jeg savner henne faktisk mer og mer! NÅ er jo jeg i den samme alderen som moren min var i da jeg ble voksen og selvstendig. NÅ forstår jeg jo mer hvordan hun tenkte, og hvorfor hun var som hun var. Jeg er jo så lik henne, kjenner jeg. Men fordi hun lå 30 år foran meg i utvikling hele tiden, så er det jo først nå jeg har "nådd henne igjen".

Forhåpentligvis så hun seg selv "bakover" i tid mens jeg var ungdom og voksen ung dame. Jeg ser nå at hun var sparsom med kritikk. Jeg fikk gjøre mine egne feil. (Heldigvis visste hun ikke om alle!)

Når jeg leser denne boken tenker jeg at mye kunne vært gjort og sagt annerledes i forholdet Meg/Mamma. 

For meg er det for sent. For mange av dere der ute er det fremdeles sjanse til å dele med/høre på moren deres.

Les gjerne boken og bli bittelitt klokere.

Jeg er bare etterpåklok. 


Noe annet interessant med denne boken er jo at handlingen foregår i et land jeg kjenner lite til. Selvsagt har jeg sett på MASH på TV i årevis (komiserien fra Koreakrigen), men jeg har nok lært litt mer av denne boken. Og min nysgjerrighet er blitt vakt.

Boken er blitt oversatt til 23 språk har jeg lest et sted. Jeg tror alle mennesker hadde hatt godt av å lese den.

Her er et klipp fra denne vakre boken hvor faren forteller:

"Han gråt ved minnet om den vårdagen de hadde sittet og delt bajonettfisken som mamma hadde dampet på morgenen til lunsj. Gode og mette hadde de strukket seg ut på soverommet og tatt en lur sammen. Han fortalte deg at han ikke visste den gangen at det var det som var å være lykkelig."

LOTTOMILLIONÆREN - Patricia Wood

Igjen har jeg funnet en deilig bok. Jeg har frest igjennom den på rekordtid. Den er riktignok lettlest, men jeg MÅTTE bare få vite hvordan denne historien ville ende.

Hovedpersonen Perry er sein. Han har en IQ på 76, og oppfatter ikke alt på samme måte som folk flest. Heldigvis for ham, vil jeg nesten si. Men selv synes han det er dumt, for han har slitt litt i livet sitt.

Mennesker er noen fæle dyr. Er det sånn at ved å trykke andre ned i søla, så føler en seg bedre selv? Det kan virke sånn.

Men alle er ikke like ille, og Perry har virkelig vært heldig med bestemoren sin. Hun lærer ham viktige ting som hjelper ham videre i livet. Men en bestemor lever jo ikke evig. Når dagen kommer da Perry må stå på egne ben, så skjer det han har drømt om lenge; han vinner på LOTTO! Men er det en lykke for ham? Duverden for noen problemer han får.

Perry har heldigvis noen venner han kan stole på. De hjelper ham, og jo mer hjelp han trenger, jo mer blir Perry og vennene sveiset sammen. 

Og så viser det seg at det snur litt, for jammen er Perry en ressurs for sine venner også. 

Boken handler om vennskap, svik, svakhet og styrke. Og kjærlighet, kjærlighet, kjærlighet.

Jeg håper du vil lese den.